Sanganalyse: Optimist

Sangen jeg har valgt heter optimist og er skrevet av Jahn Teigen.
Jeg valgte den fordi jeg tror folk trenger å tenke mer positivt, ikke være så negative hele tiden og pessimistiske. I tillegg er han en veldig kjent norsk artist, og jeg synes det er
litt fascinerende at han aldri blir for gammel til å stå på scenen.

Teksten handler om tro og håp om at ting skal løse seg. Stemningen i teksten er ganske alvorlig, men hvis du hører på sangen blir den mye mer munter.

En holdning som står veldig sterkt i sangen å aldri gi opp. Er du nede skal du klare å reise deg igjen.

Språklige bilder som blir brukt er for eksempel ”Det er så kalt jeg søker varme fra en stjerne”. Du kan ikke få varme fra en stjerne, men du kan få håp. ”Det finnes en sol i oss som snart skal begynne å skinne” er også et eksempel, vi har ingen sol i oss, men vi kan klare å tenke positivt. Et annet eksempel kan også være ”Vil at livet blir en dans i lyset”.

Rimemønsteret er AAB, parrim og enderim på de to første linjene. Den tredje rimer ikke på noen av de andre verselinjene. Et unntak er i det siste verset hvor rimemønsteret er ABBC. Linje A og C rimer ikke, men de to i midten rimer.

Sammenhengen mellom musikk og tekst er at musikken er lavere og ikke noe særlig positiv, mens i refrengene blir musikken litt høyere og det blir lagt på keyboard som gjør at refrenget blir ”gladere”.

Teksten er samfunnskritisk i forhold til hvordan man tenker. Man må tenke mer positivt, og reise seg fra sine nedturer og skuffelser. 
Foto:http://www.flickr.com/

Sms-dikt

Dette er noen bokstaver til deg

Og btw, de er fra meg

De står der fine og kule

Uten at d bryr deg en smule

Også lurer jeg på

Wzp?

Lyst å henge m meg?

Foto: http://flickrcc.bluemountains.net

Dikt

I en skolegård var det en bølle

Som hadde kjøpt en baseballkølle

Den var så ny og fin

Og den var bare han sin

Han gikk bort til de dølle

For han var en skikkelig bølle

Han sa: Disse nakkene skal jeg krølle

Med min fryktelige kølle

Neste dag var det ingen dølle

Og den store bølle

Fant ut at han ikke ville være alene med sin baseballkølle

Av: Joachim, Stine, Erle og Mari
Foto: http://flickrcc.bluemountains.net

Concrete and abcence

Drømmen stakk av, men følelsen fortalte meg
At sjelen vred seg i smerte, mens håret reiste seg
Nesen fanget opp de friske luktene samtidig som snøen gruet seg til våren
Smerten dro av gårde til ett ukjent sted og hjernen fulgte med

Tanken stoppet opp.

av Joachim, Stine, Erle og Mari


Foto: http://flickrcc.bluemountains.net

Lyrikk

Lyrikk betyr lyre eller sang til lyrespill. Det er to typer lyrikk, boklyrikk og sanglyrikk, hvor sanglyrikk er lett å synge og danse til, med regelmessig bruk av rim og rytme. I boklyrikk derimot, har skriftbildet stor betydning, og det er vanskelig å syne og danse til fordi de bryter med vanlige rim og rytme. Lyrikk har flere kjennetegn, for eksempel er det veldig konsentrert om øyeblikket, og det grafiske oppsettet og den uvanlige linjedelingen skiller seg ut fra en vanlig tekst. I tillegg er det rim og rytme, gjentagelse og kontrast. Det finnes både fullrim og halvrim, og lyriske dikt osv kan være veldig forskjellige.

Jeg leser ikke dikt så ofte, men jeg får det inn gjennom sangtekster som ofte har rim i seg osv. jeg tror mange ungdommer tenker at dikt er gammeldags, men vi tenker ikke på at vi hører det overalt i musikken vi hører på.

Jeg er det dikt
Jeg er det dikt som ingen skrev.
Jeg er det alltid brente brev.

Jeg er den ubetrådte sti
og tonen uten melodi.

Jeg er det stumme leppes bønn.
Jeg er en ufødt kvinnes sønn,
                                                                          

en streng som ingen hånd har spent,
et bål som aldri er blitt tent.

Vekk meg! Forløs meg! Løft meg opp
av jord og berg, av ånd og kropp!

Men intet svarer når jeg ber.
Jeg er de ting som aldri skjer.

Av: Inger hagerup http://flimre.blogspot.com/2009/02/eit-dikt-av-inger-hagerup.html

Jeg tolker diktet som at det handler om å være usynlig, og som det står på siste linje, ” Jeg er de ting som aldri skjer”. Diktet er et skrik ut i verden om å få det til å endre seg, at noen skal skrive diktet og tråkke opp stien, få en forandring i livet, se denne tingen eller personen som aldri blir sett. Jeg valgte diktet fordi jeg likte det veldig godt, og man kan tolke det hvordan man vil selv. Det er vanskelig å sette ord på hva diktet handler om, og jeg tror det er nettopp derfor jeg likte det så godt. Det er litt mystisk og veldig åpent, og du sitter tenkende igjen etter å ha lest det. 


Foto: http://flickrcc.bluemountains.net

Bokanalyse - Chakoo

Boken jeg har lest heter Chakoo og er skrevet av Kjell Gjerseth. Den er gitt ut i 2001 av Forlaget Oktober.

Boken handler om tiden i Afghanistan når Sovjetunionen okkuperte landet. Boka følger motstandsgutten Faruk, om hans reise på flukt til Pakistan for så å reise tilbake til Afghanistan for å kjempe videre for landet sitt. Den handler også om broren til Faruk, Anwar, som bor i München. Han blir forfulgt, og ender opp med å dra til Pakistan av forskjellige grunner, mye fordi han vil møte Fatimah, en jente han er forelsket i. I Afghanistan blir han med i motstandsgruppen som Faruk er med i, SAMA. Boken forteller om hvordan det var å være motstandsmann mens landet var okkupert, og hvordan det var å ha en bekjent som jobbet mot Sovjet.

Boken er veldig sterk, og gir oss et innblikk i hvordan det var å leve i Afghanistan under okkupasjonen av Sovjetunionen. Jeg likte boken godt fordi forfatteren dro ned til Afghanistan flere ganger unger okkupasjonen på kortere og lengre opphold. Han ble med en motstandsgruppe når de skjøt ild mot russere, og dette gjør boken troverdig. Boken tar opp temaer som krig, samhold, kjærlighet og uvisshet, og alle disse temaene kommer fram på forskjellige måter.

Norsken og jeg

Jeg har lært norsk siden jeg var født. Helt siden jeg var baby har alle rundt meg snakket norsk til meg, for det meste ganske nærme bokmål. Jeg bor på et sted hvor det ikke er noen sær dialekt, men allikevel har det aldri vært et problem om noen andre har pratet annerledes. Derfor skjønner jeg ikke hva som er poenget med å presse inn så mange nynorsk-timer i skoledagen. Det er folk med dysileksi som må lære seg bokmål, nynorsk, engelsk og fremmedspråk. De sliter med bokmål, og allikevel må de lære seg enda mer språk. Er det ikke da bedre å konsentrere seg mer på bokmål? Og ja, noen får fritak. Men jeg synes alle burde få fritak fra nynorsk. Det er ikke noe problem å forstå hverandre, og det tar masse tid. Ungdommer er nok på skolen som det er, da er det bedre å bruke nynorsk-timene på andre fag eller avspasere, så kanskje ikke like mange dropper ut av videregående. Vi klarer oss uten nynorsk!


Foto: http://flickrcc.bluemountains.net